For ett års tid siden, var frustrasjonen vår stor, da hadde vi fått vite om stoppen i retten i Mumbai, og den uavklarte situasjonen mellom den indiske retten og Bufetat.
Vi visste ingenting om når, evt hvordan og det verste om det ville løse seg.
Det å lengte etter barnet sitt, det er en ting, men det ble ekstra forsterket av usikkerheten. Synes selv i ettertid at det var godt gjort å "henge" sammen og holde ut.
Jeg er innimellom sentimal, og da spesielt når jeg er sammen med vår go gutt, vi er så heldige som kom i mål og som fikk akkurat han. Nå har jeg også fått vite at det kommer to barn til her til Agder, og det fra samme barnehjem som Fredrik, det blir spennende.
Idag tror jeg han skravla i ett fra vi gikk ut av barnehagen til vi kom inn hjemme, og det er om stort og smått, han går gjerne igjennom dagene, han vet godt hva som skjer feks på onsdag (da er det svømming), torsdag er det Kosinuss på barnetv osv.
Vi merker godt at han trives i barnehagen, han er blid og fornøyd, og lærer masse. Ikke minst så vokser han veldig fortsatt, nå er han 101 cm (to cm på en mnd!!) men han er fortsatt ganske tynn, og legger ikke spesielt på seg, men med hans aktivitetsnivå og vekst så er kanskje ikke det så rart.
Bildet over er fra Dyreparken på fredag, vi var på tur sammen med vennina til Fredrik og mamma'n hennes, det var en veldig fin tur. Nå gleder vi oss til småbarnssvømmingen imorgen, og lekedate til uka.
