Med skjelvende hender klarte vi å skrive oss inn i besøksboka på CWB, deretter møtte vi Betty (barnehjemsbestyrer), hun forberedte oss på det å møte gutten vår, at han kanskje kom til å gråte endel, at han nok sikkert kom til å bli redd og at vi måtte regne med at vi måtte bruke ett par dager på det å bli kjent før vi kunne ta han med oss.
Så fikk vi beskjed om at Sachin var klar, vi gikk med "uggne" ben opp trappa til 2 etg, og mot sovesalen, der igjennom ett vindu inn til ett stellerom, fikk jeg se han for første gang, tårene kom spontant, han så mye mindre ut enn jeg hadde fått inntrykk av på bildene.
Vi gikk inn i rommet, satt oss ned på gulvet sammen med alle de andre barna, og ett foreldre par til. Barna surret rundt oss, de var nyskjerrige, og pleierne prøvde så godt de kunne å få Sachin til å gå mot oss. Han var forsiktig, men gikk med på å leke litt rundt oss. Deretter tok de noen av barna ut av rommet slik at vi til slutt satt igjen med vår gutt alene. Han var usikker, men ville også leke. Slik satt vi da i noen timer, på ett betonggulv, anspente, og trillet tog mellom oss, etterhvert også andre leker. Så var det lunsjtid og deretter sovetid, da fikk jeg lov å bære han i seng, stryke han på ryggen, da vi gikk tittet han etter oss. Det var noen utmattende timer, vi var på ett kjøptesenter like ved i sovetimene, deretter tilbake for den siste økten den dagen. Da vi kom tilbake gikk møtet litt greiere, han ville mer være sammen med oss, og vi gikk blant annet til noen lekeapperater. Når vi så dro for dagen, fikk vi kos, og slengkyss. Å reise fra vår gutt den dagen, var grusomt. Slitne og fulle av inntrykk hadde vi en to timers biltur tilbake til hotellet.
Idag er det 1 år siden.....for en reise dette året har vært !
Øverste bildet : CWB (barnehjemmet)
Nederst : De første timene sammen
