Tenk nå har vi vært hjemme i 3 måneder, det er egentlig ikke lange tiden, men det føles samtidig som vi har vært hjemme mye lenger.
Dagene går unna, det er sprell fra morgen til kveld, han sover nå sjelden på dagen, og er våken fra ca halv syv- syv til halv syv på kvelden, da er han veldig trett og sovner på ca ti minutter. Han spiser endel iløpet av dagen men han er ikke spesielt glad i frokost, da blir det gjerne youghert og frukt, men det får så være så lenge.
Siden sist jeg skrev her inne har vi rukket å få barnehageplass på Soria Moria (HURRA ;-)) og vært på besøk der ( det var veldig stas), vi har vært noen ganger på helsestasjonen og han har vært veldig flink, har bla tatt tubtest. Vi har også fått oss hytte som vi skal være mye på i sommer så det blir stas.
Men det største som har skjedd er endringen i hans person, de siste ukene har han forandret seg veldig, han er blidere, humoren kommer frem, han virker rett og slett tryggere og vet at det er her han skal være og på en måte funnet sin plass. Nå gir han oss hjertelige klemmer og suss på kinnet, han prater nå setninger med tre-fire ord og gjør seg mer og mer forstått.Han er opptatt av "huset vårt" og "hytta vår", og gir klart uttrykk for at han savner pappa, Hermann, mormor osv når han snakker om personer.
Det er veldig deilig å se at tilknytningen begynner å ta form, det er ikke til å legge skjul på at det har vært noen tøffe runder, han er jo en liten mann som vet godt hva han vil og ikke minst har levd ett liv før han kom til oss.
Nei nå må jeg få skrevet den første rapporten som skal sendes til India, har litt dårlig tid ;-)
Her ber jeg han smile, og da må en jo lukke øynene også :-)
Dagene går unna, det er sprell fra morgen til kveld, han sover nå sjelden på dagen, og er våken fra ca halv syv- syv til halv syv på kvelden, da er han veldig trett og sovner på ca ti minutter. Han spiser endel iløpet av dagen men han er ikke spesielt glad i frokost, da blir det gjerne youghert og frukt, men det får så være så lenge.
Siden sist jeg skrev her inne har vi rukket å få barnehageplass på Soria Moria (HURRA ;-)) og vært på besøk der ( det var veldig stas), vi har vært noen ganger på helsestasjonen og han har vært veldig flink, har bla tatt tubtest. Vi har også fått oss hytte som vi skal være mye på i sommer så det blir stas.
Men det største som har skjedd er endringen i hans person, de siste ukene har han forandret seg veldig, han er blidere, humoren kommer frem, han virker rett og slett tryggere og vet at det er her han skal være og på en måte funnet sin plass. Nå gir han oss hjertelige klemmer og suss på kinnet, han prater nå setninger med tre-fire ord og gjør seg mer og mer forstått.Han er opptatt av "huset vårt" og "hytta vår", og gir klart uttrykk for at han savner pappa, Hermann, mormor osv når han snakker om personer.
Det er veldig deilig å se at tilknytningen begynner å ta form, det er ikke til å legge skjul på at det har vært noen tøffe runder, han er jo en liten mann som vet godt hva han vil og ikke minst har levd ett liv før han kom til oss.
Nei nå må jeg få skrevet den første rapporten som skal sendes til India, har litt dårlig tid ;-)
Her ber jeg han smile, og da må en jo lukke øynene også :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar