For 6 måneder siden....

landet vi i Norge etter en hektisk uke i Mumbai, og ikke minst en lang flytur hjem. Med ydmykhet tenker jeg tilbake på den perioden vi nå har vært igjennom, og alt som har skjedd. Rutiner, språk og det å bli kjent med hverandre har vært de tingene vi har jobbet mest med. Som tidligere sagt imponeres vi stadig over utviklingen hans, og språkforståelsen blir hele tiden bedre og bedre.
Igår var vi på en hilsetur på helsestasjonen, og helsesøster synes alt så veldig bra ut, hans vitale mål er nå 99 cm lang og 12,5 kg. Når vi kom hjem/overtok han veide han ca 10,5 kg og var 91,5 cm høy.
Dagen idag "feires" på lekedate sammen med vennene hans fra CWB Miriam og Thias, det skal blir veldig stas.
Og oppfølgingsrapport nr 2 går til India idag. Den skal skrives hver 3 mnd i to år, deretter hvert halvår i to år. Det var jo disse rapportene og depositummet til retten som stoppet alle sakene ifjor vinter.

Ett aldri så lite "jubileum"

Idag er det 6 måneder siden vi fikk lille Sachin med oss fra barnehjemmet til hotellet i Mumbai, det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Han virket så skjør og så liten, og ikke minst så redd, akkurat den opplevelsen der kunne jeg godt vært foruten opp ialt men det er jo endel av det hele.
Nå virker han så stor gutt, og i praksis har han jo blitt det, strukket seg til 99 cm på bare noen mnd, det vil si at han var 91,5 når vi fikk han.
I barnehagen finner han seg godt tilrette, han er flink til å ta imot beskjeder, er førstemann som går på tur, spiser godt og er blid og fornøyd når jeg henter han.
Her er noen bilder jeg har fått fra barnehagen de siste:

5 måneder hjemme !

Idag er det 5 måneder siden vi landet i Norge med vår gullgutt. Føler på en måte at vi har vært hjemme mye lengre, men samtidig så er jo fem måneder ingen tid. Vi er helt imponerte over alt han lærer, både språk, tilpasser seg sin nye situasjon osv.
Har sett litt på bildene fra den første tiden, og fra Mumbai oppholdet, og vi ser jo hvor forskrekket og redd han var, får jo helt vondt inni meg av å se det.

Vi er nå igang med uke nr 2 i barnehagen, nå idag og på fredag, så har han helt klart begynt å skjønne at han skal være der alene, og med det så er han "klister" på meg, jeg får ikke lov å bevege meg ut av rommet. Tenker jo på hans usikkerhet, og det er sikkert en blanding av dette som er "vanlig" for en liten gutt og noe som har med vår/hans situasjon som adoptert å gjøre. Mamma'n synes dette er vanskelig, og trenger nok litt tid på å finne ut av dette :-)

Barnehagestart!

Lenge siden det har kommet noen oppdatering her, vi har hatt en travel og koselig sommer.

Snart har vi vært hjemme i 5 mnd, det har vært noen spennende og hektiske måneder.

Imorgen blir han barnehagegutt, tenk det, jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå. Vi har tenkt å bruke god tid på tilvenning, og ikke fulle dager utover høsten. Vi ser at han er veldig sosial og liker godt å leke med andre barn, derfor tror vi det er riktig å starte nå.

I tillegg har han begynt å sove på eget rom, det er veldig veldig stas, han trives med det, men våkner iløpet av natta og kommer inn til oss.

Tenker litt tilbake på den aller første tiden, den var veldig spesiell, og vi ser jo nå hvor "redd" og fremmed alt var for han, vi har fått en helt annen gutt etterhvert. Før kunne vi omtrent ikke gå inn i en butikk eller snakke med fremmede (for han) men nå er det mye bedre, butikken er helt topp, og det går bedre å møte mennesker han ikke har sett før. De dagene han er sliten og kanskje ikke har sovet helt godt på natta så ser vi at dette er en større utfordring.

I sommer har også rutinene våre vært litt på skeiva, iom at vi har vært på hytta mye, sene kvelder, late morgener osv osv, nå er det på tide å hanke det litt inn igjen, det tror jeg er veldig bra for han også.

Skal prøve å oppdatere her litt oftere fremover, det kommer til å bli en spennende høst :-)

Det siste bildet er tatt idag, da vi tok Setesdalsbanen, det var nok litt skummelt i tunnelen, selv om vi har vært der før ;-)

Hjemme i 3 måneder

Tenk nå har vi vært hjemme i 3 måneder, det er egentlig ikke lange tiden, men det føles samtidig som vi har vært hjemme mye lenger.
Dagene går unna, det er sprell fra morgen til kveld, han sover nå sjelden på dagen, og er våken fra ca halv syv- syv til halv syv på kvelden, da er han veldig trett og sovner på ca ti minutter. Han spiser endel iløpet av dagen men han er ikke spesielt glad i frokost, da blir det gjerne youghert og frukt, men det får så være så lenge.
Siden sist jeg skrev her inne har vi rukket å få barnehageplass på Soria Moria (HURRA ;-)) og vært på besøk der ( det var veldig stas), vi har vært noen ganger på helsestasjonen og han har vært veldig flink, har bla tatt tubtest. Vi har også fått oss hytte som vi skal være mye på i sommer så det blir stas.
Men det største som har skjedd er endringen i hans person, de siste ukene har han forandret seg veldig, han er blidere, humoren kommer frem, han virker rett og slett tryggere og vet at det er her han skal være og på en måte funnet sin plass. Nå gir han oss hjertelige klemmer og suss på kinnet, han prater nå setninger med tre-fire ord og gjør seg mer og mer forstått.Han er opptatt av "huset vårt" og "hytta vår", og gir klart uttrykk for at han savner pappa, Hermann, mormor osv når han snakker om personer.
Det er veldig deilig å se at tilknytningen begynner å ta form, det er ikke til å legge skjul på at det har vært noen tøffe runder, han er jo en liten mann som vet godt hva han vil og ikke minst har levd ett liv før han kom til oss.
Nei nå må jeg få skrevet den første rapporten som skal sendes til India, har litt dårlig tid ;-)

                                          Her ber jeg han smile, og da må en jo lukke øynene også :-)

17 Mai :-)

For en staslig liten kar, han var så stolt at han løp rund her hjemme og ropte : Se på meg, se på meg

Vi hadde en koselig feiring, var i byen å så på barnetoget, hilste på kjente, var på cafe, innom noen venner som hadde selskap, og så var vi på Stinta skole, hvor det var lotteri/leker og konserter. Det var mange inntrykk å fordøye etter en sånn dag. Han var så sliten at han sovna fem over halv syv, da ba han nesten om å få "sopla"

Hipp hipp hurra for en vel gjennomført feiring og for ett strålende vær :-)

Ny norsk statsborger!

Endelig fikk vi tilsendt vår adopsjonsbevilling ( adopsjonen ble endelig gjennomført av Bufetat etter ankomst) og med den så fikk også Fredrik endelig norsk statsborgerskap. Så nå kan vi få han inn på fastlegelisten, få barnetrygda og ikke minst så er det tryggheten mtp arverett osv.
Det var så kos når han selv tok imot konvolutten fra postmannen, og overleverte den i døra til mor, lite visste jo han hvor stort det som var inni er for mamma'n, pappa'n og han selv :-)
Imorgen er det 17 mai, det blir spennende. Kommer tilbake med bilder og rapport, ha en fin fin feiring :-)